tirsdag 6. desember 2011

Selges: Temahefte om det tyske feltlasarettet i Skoganvarre

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark har satt som mål å dokumentere, bevare og formidle. I formidlingsøyemed er vårt nye temahefte en begynnelse. Planen er at vi de neste årene skal gi ut hefter med tema fra ulike deler av Finnmark. Dette heftet er en prøve og interessen vil fortelle oss mer om hvor mange eksemplarer vi bør gi ut av hvert hefte fremover. Vårt første hefte har vi laget i et mindre opplag, heftet inneholder tekst på norsk, engelsk og tysk. Heftet koster kr. 50,- pluss evt porto på kr. 25,- 

Ønsker du å kjøpe dette første heftet sender du en mail til oss på: roger@fklf.no 
Takk for at du støtter arbeidet vårt ved kjøp av heftet. Du kan også bli medlem ved å sende en mail til samme adresse. Det koster kr. 150,- for hele 2012.

søndag 20. november 2011

Registrering av fangeleire i Finnmark


FKLF skal i 2012 bidra i arbeidet med å kartlegge fangeleire i Finnmark

Vi vil bruke deler av sommeren 2012 til et systematisk registreringsarbeid i et kommende russisk-norsk samarbeidsprosjekt med fokus på krigsminner. Involvert i prosjektet er både forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner/foreninger og stiftelser på begge sider av grensen.

Det er viktig å få frem kunnskap om steder hvor det fortsatt eksisterer fysiske spor etter leirene.

Hvor mange leire var det i Finnmark, hvor var de og hvilke typer fysiske spor finner en i dag? 

Og, ikke minst, hvilke av leirene bør fredes med vedtak fra Riksantikvaren?  


tirsdag 15. november 2011

FKLF på Nettverkssamling - kulturarvsdialog.

FKLF deltok 1. - 3. november på Kulturarvsdialog for Troms og Finnmark. Målet for nettverkssamlingen var å "stimulere til etablering av og samarbeid mellom kulturbaserte nærings- og lokalsamfunnsprosjekter i Troms og Finnmark".  Deltakere var: Finnmark Fylkeskommune, Troms Fylkeskommune, Riksantikvaren, 5 museer, 4-5 næringsaktører, Høgskolen i Finnmark, 2 studenter, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Nordlandsforskning, Berlevåg kommune og FKLF. Totalt var vi ca. 35 personer samlet i Vardø.

Riksantikvaren hadde på forhånd oppfordret Museene for Kystkultur og Gjenreisning i Finnmark til å invitere FKLF til samlingen. Dette er en bekreftelse på at vårt arbeid blir sett sentralt og at myndighetene synes arbeidet med å synliggjøre krigshistorien er viktig. Undertegnende holdt på vegne av FKLF et innlegg om vår forenings formål, arbeid og oppnådde resultater. "Prosjekt Billefjord" var et eksempel som ble brukt for å vise resultatene av FKLFs arbeid. 

FKLF jobber med å bygge nettverk som kan og vil være nyttig i vår videre arbeid med å dokumentere, formidle og bevare Finnmarks krigshistorie. Denne samlingen er i så måte meget nyttig.

Vi takker Riksantikvaren for initiativet til samlingen. 

søndag 13. november 2011

Workshop på Falstadsenteret 10. og 11. november 2011



Undertegnede deltok som representant for FKLF i en workshop på Falstadsenteret denne uken. Tema omhandlet "Painful Heritage", arven etter Den Andre Verdenskrig.
Formålet med dette arrangementet var: "To stimulate interest in the examination and caretaking of the cultural heritage of WWII."
Arrangementet var delt i to:


1) The material legacy of war
2) Questions regarding the witness and the testimony of war


Som deltager fikk jeg anledning til å bli kjent med flere mennesker som har krigshistoriske minner og landskap som sin arbeidsoppgave og interesse. Gjennom forelesninger og i grupper fikk vi arbeidet grenseoverskridende med ulike tema knyttet til vår dramatiske forhistorie. For oss i FKLF er det viktig å knytte nettverk og å sette fokus på hvordan okkupasjonen og årene etter preget (og fortsatt preger) de som opplevde dette.
Noe av det som kommer til å bli gjort frem mot 2015 er en intensiv og dyptgående forskning på OT-arkivene. Dette er spesielt interessant for oss i FKLF da disse arkivene inneholder detaljer omkring byggevirksomheten utført i Finnmark under krigsårene. Antall fanger på ulike anlegg, datoer, årstall og annet vil være viktig statistikk og historisk materiale som gir grunnlag for videre studier.
Et annet tema som ble behandlet på Falstadsenteret var intervjuer. Falstadsenteret har de siste årene intervjuet en rekke krigsfanger som forteller hva de opplevde i Norge. Et intervju med en fange som hadde vært i Kirkenes ga et godt inntrykk av hvordan tiden i Norge ble oppfattet. 



Om kvelden den 10. november gikk vi i fakkeltog til Falstadskogen. I 1942–43 ble mellom 220 og 300 fanger henrettet i skogen ved SS Strafgefangenenlager Falstad. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent. Blant ofrene var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere, men tallene er usikre. Andre nasjonaliteter kan også være blant de henrettede. I dagene før frigjøringen i 1945 åpnet det tyske SS en del graver for å skjule bevis. Ca. 20–25 ofre ble gravd opp, transportert til kaia og senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt. 



Det ble et besøk til ettertanke...




Les mer om Falstadsenteret

tirsdag 8. november 2011

Unik film fra Billefjord sjøflyhavn

En unik filmsnutt fra sjøflyhavna i Billefjord:



Denne videoen fra YouTube er gull verdt i vårt dokumentasjonsarbeide i Porsanger. Denne kom vi over ved en tilfeldighet i vår gjennomgang av tyske wochenschau/filmaviser.

Vi har også arbeidet videre med vår 3D-animasjon vedrørende sjøflyhavna. Det foreløpige resultatet ser du her:


Til glede for nye og gamle lesere legger vi opp et svært sjeldent bilde fra sjøflyhavna.

(c) Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark 2011






Unike finnmarksobjekter i Lofoten Krigsminnemuseum

 Et nylig besøk hos min gode venn William ved Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær viste seg å bli svært så spennende for en krigshistorieinteressert sjel. I utstillingen finnes flere objekter med direkte tilknytning til Finnmark. Et par av disse er svært så interessante. Det første er et skap/postkasse i tre som har tilhørt Friedrich Matthias som var kommandant ved Banak under krigen. Om dette er et fangearbeid vet vi ikke, men det er et objekt som absolutt har en museal verdi. Det andre objektet er et såkalt Banak-skjold i flere varianter. En detalj som er spesiell er det norske flagget på flere av skjoldene og et såkalt "arktisk" flagg på et av disse. Har du krigshistoriske objekter fra Banak? Ta kontakt!


Friedrich Matthias





Arktisk flagg
Norsk flagg
Norsk flagg






mandag 7. november 2011

D/S Argus Hamnbukt 13.august 1943



"Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene..."
Ved kaia i Havnebukt ligger sekstusentonneren "Argus" lastet med ammunisjon. Handelsmann Lillebo har gjester. Hans sønn Sakse er hjemme med sin forlovede.
Det er kveld og gjestene har gått og lagt seg. I stuen sitter fru Lillebo ved vinduet. Handelsmannen selv går fram og tilbake. Elsa sitter i stuen, hun også, for hun skal sove der til natten. Alle rom ellers i huset er opptatt. Tyskerne har rekvirert noen soverom, så Elsas tilkommende svigerinne skal ha hennes soverom.
Fru Lillebo ser ut av vinduet. "Det e da forferdelig travelt tyskeran har fådd der på kaia! Dem spring opp og ned!" og nå hører de en merkelig lyd, det er som skudd av maskingevær. Gjestene kommer springende ned i pysjamas. Er det invasjon? Kommer russerne?
Tyskerne som bor på de rekvirerte rommene kommer springende opp trappen tar på seg hjelm og springer ut igjen. Det er noe alvorlig som hender nede på kaia. Elsa sier: "Æ skal spring opp i tredje etasje og se!" Derfra er det utsikt langt utover fjorden. Med det samme hun kommer til vinduet høres en eksplosjon. Ilden står til værs, det har tatt fyr i Argus!
Like etterpå banker den tyske havnekapteinen på døren: "Sie müssen hier weg! Schnell!!" Han har ringt til Hauptmann Mathias på flyplassen. Der Hauptmann er øverste sjef for området. Men Mathias nektet dem å senke skipet. Han skal selv komme og slukke brannen. Havnekapteinen skynder på familien Lillebo for å få dem avgårde. Det haster! Havnebukt kan gå i lufta hvert øyeblikk...
De hører den første store eksplosjonen. Det er et kraftig smell. Så kommer en eksplosjon til, like kraftig som den første. Elsa ser på klokken, den er ti over tolv. Det hagler rundt dem med biter av Argus. Like før hadde de møtt brannbilen med Hauptmann Mathias. Han må ha gått i luften, han også, nede i Havnebukt. De springer mot skogen. Men nå er det stilt. Det høres ingen eksplosjoner mer. De treffer på russefanger som er blitt sluppet løs av havnekapteinen og jaget av sted. De nærmer seg Havnebukt. Da blir det ropt til dem at de må ikke komme dit. Der er farlig ennå.

Det brenner på kaia, og der er det lagret olje og bensin. "Ja, dæm får nu snu dæm som vil", sier fru Lillebo, hun er trett og går inn i huset.










På gårdsplassen ligger noe som ligner på saueskinn, og det er ganske mye av det. Det er hud med hår på. Men i Havnebukt er det ingen sauer... Det som ligger i slike mengder på gårdsplassen kan ikke være av dyr, det må være rester av mennesker.
I kjøkkeninngangen er vinduet knust. Der ligger halvparten av et anker.
Senere fikk Elsa høre at tre soldater hadde stått der. Ankeret var kommet dumpende midt blant dem, rev av taket på kjøkkenfløyen og slo ihjel soldaten i midten.
Inne er alle dører åpne og alle rutene er blåst ut... Elsa ligger i stuen, vinduene er borte så hun hører alt som foregår ute. Det blir ingen søvn på henne. Hun kommer aldri til å glemme lyden av jernriver som raker opp menneskedeler. Hun hører soldatene snakke lavt sammen: "Her er han, og her er han." ... "Dette må være han!"
Hun kjente mange av dem som ble nevnt, de hadde jo bodd i Havnebukt i lengre tid. Så hører hun at de finner jakken til en hun alltid kranglet med og det jamrer seg inni henne. Hun angret hun hadde vært så sint på ham bestandig.
De finner nedre delen av Hauptmann Mathias. Overdelen er blåst bort. Men almanakken han har i lommen viser at det er han de har funnet. Han fikk en ærefull begravelse på den tyske kirkegården.
Tyskerne raker hele natten og hele neste formiddag. Likene som er noenlunde hele blir stablet opp langs muren til havnekontoret. Senere må muren males med rød mønje for at blodet ikke skal synes. Det er en mur av blod. De hele likene blir lagt i kister og begravd. Men alle likrestene blir raket sammen. Familien Lillebo prøver å la være å se ut av vinduene...
Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene...
Alle på havnekontoret blir drept... Alle på brannbilen... Alle vaktene i russeleiren... Alle som hadde med lossing og lasting å gjøre gikk også i lufta.
Dagen etter holdes det en seremoni på kaia. Tyskerne holdt taler og slapp kranser i sjøen. Det var mistanke om sabotasje...
Det ble etterpå sagt at mellom nitti og hundre tyskere ble drept...


Historien er hentet fra Richard Berghs bok Det Susende Fjell III - Hakekorset over Stállocohkka















Friedrich Matthias, kommandant på flyplassen i Lakselv




Eksplosjonen ombord i D/S Argus den 13.08. 1943 har vært myteomspunnet i mange år, antallet omkomne og hva som egentlig hendte er to eksempler på dette.
Det er mitt mål å få tak i de opplysninger en trenger for å tegne et så riktig bilde som mulig av hendelsene den aktuelle natten. Det har lyktes meg å få tak i 25 navn på omkomne så langt...
Mange ble nok gravlagt uten å være identifisert.
Andre ble aldri funnet.
Her er navnene på noen av de omkomne:
BARTODZIE Franz, Unteroffizier
BIET Alfred I., Ingenieur
BRINKMANN Wilhelm, Schifffszimmermann
BÖHM August, Stabsfeldwebel
FAUDE Rudolf, Gefreiter
GÜNNEL Max, Feldwebel
HILD Eberhard, Kanonier
HOFFMANN Heinz, Bootsmannsmaat
HOMBACH Wilhelm, Unteroffizier
HÖFER Rudi, Gefreiter
JANSSEN Heinrich, Bootsmann
KUBENKA Johannes, Unteroffizier
KUHFUSS Rudolf, Unteroffizier
LAHFELD Johannes, Gefreiter
LIMMER Wihelm-Herbert, Brandmeister
MARTIN Johann, Stabsingenieur
MATTHIAS Friedrich, Oberstleutnant
MEITINGER Josef, Obergefreiter
MÖHLMANN Eduard I., Offizier
PRESCHER Werner, Gefreiter
RADTKE Franz, Hauptingenieur
SCHEID Hermann, Leutnant
STADLER Josef, Soldat
TIEFERT Friedrich, Maat
WAGNER Paul, Unteroffizier
Hendelsen i Hamnbukt var opprivende ikke bare for tyskerne, den satte sitt preg på livet til mange av de som kom til som vitner... En av mine kilder hadde lenge mareritt om hendelsen...















Deler av baugen til D/S Argus ligger oppe i fjellsiden i Hamnbukt, ankeret har dykkerklubben tatt opp og satt på en sokkel. Begge er deler av Finnmarks krigshistoriske landskap.



Foto: D/S Argus - Ingar Haukenes, Lakselv Dykkerklubb / Oberstleutnant Matthias: faksimile fra boken Luftnachrichtentruppe in Norwegen, Generalleutnant Kühne / Oversiktsbilde Hamnbukt med Argus baug nede til venstre i bildet / Ankeret fra DS Argus Begge foto: Roger Albrigtsen

lørdag 5. november 2011

Arado 232A-10 et fatalt havari









Foto: Arado 232A-10,Banak juli 1943 (Utlånt av B. Ketley)


I tiden som kommer vil vi gjennom bloggen se nærmere på deler av historikken rundt Banak, flyplassen som kom til å bli en særdeles viktig brikke i tyskernes styrkeoppbygging i nord. Fra britenes relativt korte visitt i 1940 til den fullt utbygde Fliegerhorst Banak.
Angrep  mot Atlanterhavskonvoiene, værobservasjoner og dramatikk er noen av ingrediensene.
Da Oberkommando der Wehrmacht på begynnelsen av nyåret 1940 forberedte Operasjon Weserübung (invasjonen av Norge og Danmark) fant de fort ut at Det Tredje Rikes strategiske posisjon ville styrkes betraktelig ved å ta kontroll over den nordre flanke. Ved å gjøre dette ville det, først og fremst, hindre de alliertes innflytelse i nord, i tillegg ville dette legge mulighetene til rette for en større bevegelsesfrihet for den tyske Kriegsmarine i havområdene utenfor Nord-Norge. Et tredje aspekt var muligheten for en sikker transport av jernmalm fra Narvik langs en isfri kyst.
Alt dette krevde en oppdatert værtjeneste...
En sjelden video som viser Arado 232A



Ikke noe sted i nord egnet seg bedre enn Banak som utgangspunkt for værobservasjoner, tyskernes mest erfarne værpiloten het Schütze, Rudolf Schütze.

Schütze ble mottager av ridderkorset den 24.mars 1943 og gikk ut av historien den 26.august samme år i et flammehav da flyet hans, en Arado232A-10, havarerte i Porsanger...

Undertegnede arbeider nå med å innhente dokumentasjon rundt havariet, et havari som ennå i dag sitter brent fast i minnet til en av de første som kom frem til det brennende vraket. 
En nysgjerrig og spenningssøkende ungdom...

Foto: Rudolf Schütze (Utlånt av B.Ketley) 

torsdag 20. oktober 2011

Vi trenger deg!


VELKOMMEN SOM MEDLEM I FKLF-
Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark

I oktober 2010 startet tre entusiaster FKLF, siden den gang har tiden rast avgårde og medlemstallet økt jevnt og trutt.
Bloggen vår har snart hatt 35 000 besøk siden oppstarten i oktober.  
Vi har medlemmer fra ulike deler av Norge, 
det disse menneskene har felles er en utforskertrang
og en historisk interesse. 

Er du kanskje også en som liker å drive detektivarbeid?

Vi har plass til mange flere med interesse for det krigshistoriske feltet og historier/gjenstander knyttet til vår felles fortid.

Videoen under er en del av et av våre pågående dokumentasjonsprosjekter: 
Den tyske sjøflyhavna i Billefjord, Porsanger kommune.


Når du melder deg inn blir du raskt kjent med arbeidet vårt. Bloggen er vårt primære formidlingsverktøy, men vi arbeider også med bøker, temahefter, undervisningsopplegg og andre spennende prosjekter.



Medlemskontingent:
Kontingent for 2013 er kr. 150,-


Bedriftsmedlemskap:

Representerer du en bedrift som ønsker å bidra økonomisk til arbeidet har vi et bedriftsmedlemskap som koster kr. 500,- per år. 
(Vi lager en egen takkeliste for bedrifter som er med å bidra til arbeidet vårt.)

 Du kan også gi et bidrag til arbeidet ved å bruke kontonummer 1503.21.36084


Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark
Org.nr. 996 232 735
E-post: roger(at)fklf.no

Telefon: 95421970 (Roger)













mandag 17. oktober 2011

Forelesninger om Finnmarks krigshistorie













Er du interessert i å få en representant fra Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark til å holde en forelesning på din skole, i et historielag, forening eller lignende?

Ta kontakt med oss så syr vi sammen et lokalt tilpasset opplegg i samarbeid med deg.

Send en e-post til: roger(at)fklf.no



lørdag 15. oktober 2011

Animasjon Billefjord sjøflyhavn 1944

Legger ut en animasjon av Billefjord sjøflyhavn som FKLF har jobbet med. Animasjonen viser Billefjord sjøflyhavn i 1944. Animasjonen bør sees i stort format. Dette er ikke et endelig produkt, men en animasjon som vi vil jobbe videre med.


Animasjonen er basert på kart i nåtid og bilder som FKLF har kjøpt/samlet inn.

Meld deg inn her og støtt vårt arbeid!

mandag 12. september 2011

Sovjetiske flyoperasjoner over Nord-Norge under den 2. verdenskrigen


Jaroslav Bogomolov ved Høgskolen i Bodø, skrev i 2010 en masteroppgave i historie om de sovjetiske flyoperasjonene over Nord-Norge under 2. verdenskrig.

Masteroppgaven kan leses her.

Masteroppgaven er interessant siden den er den første oppgaven på norsk, som tar for seg hvordan det sovjetiske flyvåpenet opererte i Norge i perioden 1940-1945.

Jaroslav Bogomolov har også skrevet om sovjetiske flyangrep mot Hammerfest, sett fra sovjetisk side. Dette kan du lese mer om her.

søndag 11. september 2011

Nyhet: T-skjorter


Vi vil med dette sjekke interessen for FKLF t-skjorter. T-skjortene vil være sorte og ha logoen i hvitt (se bilde).

Dere som evt er interessert i å kjøpe t-skjorte sender meg en mail ved å klikke her

Prisen vil ligge rundt 350,-


fredag 2. september 2011

Støtt oss med Grasrotandelen

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark er tilknyttet grasrotandelen.
Hvis du tipper kan du støtte arbeidet vårt.

Det er bare å søke oss opp eller legge inn organisasjonsnummer: 996 232 735 hos din kommisjonær. Du kan lese mer her

Vi takker de som allerede støtter vårt arbeid og ønsker gjerne nye grasrotgivere velkommen til å hjelpe oss med bevaring, dokumentasjon og formidling.


Fra Norsk Tipping:

Kjære Grasrotgiver!

Norsk Tipping vil på vegne av din grasrotmottaker KRIGSHISTORISK LANDSKAP FINNMARK takke for ditt bidrag gjennom Grasrotandelen. Hittil i år har din grasrotmottaker mottatt kr 6221, mens det totale beløpet de har mottatt siden Grasrotandelens opprinnelse nå er på kr 6617.

Så langt i år har det på nasjonalt nivå blitt generert hele 183 millioner kroner til lag og foreninger landet over igjennom Grasrotandelen.
Det er nå over 690 000 spillere som har knyttet seg til en grasrotmottaker.

Ved å bidra med Grasrotandelen hjelper du lokale lag og foreninger med å oppfylle små og store drømmer!

lørdag 27. august 2011

Sparebankstiftelsen DNBNOR støtter FKLF




Her har FKLF satt opp stengene til informasjonstavlen på klubben- nesset
mellom Ytre og Indre Billefjord. Vi har fylt ut parkeringsplass og satt opp
benk med bord.
Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark søkte gave hos Sparebankstiftelsen DNBNOR og fikk tildelt kr. 100 000,- ved tildelingen våren 2011.
Klikk her for å lese mer om tildelingen
Foreningen har denne sommeren fått gjort mye arbeid og denne tildelingen kommer som en positiv gavepakke i forhold til vårt arbeide. Vi vil nå bli i stand til å gjøre en enda bedre jobb i arbeidet med å gjøre krigshistorien synlig og mer tilgjengelig.
Medlemstallet er økende, mennesker fra hele landet deler vår interesse for Finnmarks dramatiske historie. Medlemsutviklingen gjør oss i stand til å sikre at arbeidet fortsette i årene som kommer.
Ønsker du å bidra til arbeidet? Klikk her for å bli medlem!
I tillegg kan du klikke her for informasjon om hvordan du kan knytte Grasrotandelen opp mot vårt arbeid.

Vi takker Sparebankstiftelsen DNBNOR for gaven!

onsdag 17. august 2011

Spennende funn










I løpet av sommeren har vi vært ute i Finnmarks krigshistoriske landskap på oppdagelsesferd. Vi finner mye spennende ute i naturen, noe er absolutt museumsgjenstander.

Annet er av en slik art at vi velger å la det ligge/varsler politiet/minedykkere om funnene.

I sommer har våre dykkere vært i aksjon og vi har også fått donert gjenstander til foreningen. Vi arbeider nå med å finne et egnet lager i påvente av museumsutstilling.

Vi har også fått tak i flere unike fotografier fra krigstiden i Finnmark.

Kontakt Roger om du vil bli medlem i foreningen: roger(at)fklf.no


Noen fotos fra denne sommerens arbeid i FKLF:























onsdag 13. juli 2011

Ny oppdatering Billefjord

Minnesteinen rengjøres og skriften på
minnesteinen gjøres mer synlig.
Her er en liten oppdatering:
Den siste uken har vi kommet ordentlig i gang på Klubben i Billefjord. Gjerdet ved det russiske minnesmerket er malt og vi har begynt å merke turløyper i området. I tillegg har vi stukket ut plasseringen av infotavlen i området og arbeidet med temahefte og tekst til infotavlen. Tavlen vil være 2 meter bred og med to 60 cm høye skilt over hverandre. Teksten blir norsk, engelsk, tysk og russisk. I tillegg vil tavlen inneholde flere fotografier fra krigens dager.
Vi har hatt mye arbeid med klargjøring av skiltplatene og har bestilt benker for utplassering i området. Sene kvelds- og nattestimer har gått med. Det russiske minnesmerket har også blitt renset og teksten farget opp igjen.
Nå gjenstår det merking av siste del av turløypen og oppsett av skilt.
Dette vil skje innen utgangen av august.
Minnesmerke på Klubben. Gjerdet er nå malt
hvit og port montert/festet. 
Turløype som nå merkes. Dette er en gammel arbeidervei  for
 sovjetiske krigsfanger. Løypen stopper ved minnesmerket.




søndag 3. juli 2011

Oppdatering: Billefjord


I uken som kommer går vi i gang med oppgradering av minnesmerket ved fangeleiren på Klubben i Billefjord, vi skal male gjerdet og rydde i området. Videre skal vi merke en turløype fra sjøflyhavna frem til stedet hvor fangeleiren lå. Fotografier vi har fått tilgang til gir oss en meget god oversikt over anlegget og vi har nå muligheter til å kartlegge flere detaljer. Et spennende arbeide som fortsetter i tiden som kommer. Planene for et minnesmerke ved den kommende infotavlen er også klare. Infotavlens og temaheftenes tekst vil være på norsk, engelsk, tysk og russisk. Arbeidet er i gang.


Har du lyst til å bidra til prosjektet?

Kontakt Roger på mail: roger(at)fklf.no

Flere oppdateringer med fotos kommer snart...



tirsdag 28. juni 2011

OM FKLF

FORENINGEN KRIGSHISTORISK LANDSKAP FINNMARK

-Vi tar vare på historiene fra krigens dager

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark ble stiftet 1.oktober 2010.

Formålet er å dokumentere, bevare og formidle historiene og sporene fra den andre verdenskrig. Innsamling av materiale som fotografier, avisartikler, tidligere intervjuer og lydopptak er viktig. Vi er opptatt av å komme i kontakt med mennesker som har noe å fortelle, noe de kanskje aldri har fortalt før. Vi skal sørge for at disse minnene kommer fram i lyset selv om det kan være smertefullt. Historien skal en ikke glemme, en skal lære av den og formidle den med respekt for de som levde i tiden.

Traumene fra den andre verdenskrig har preget mange som opplevde krigen og deres barn. En hører ofte utsagn som: ”Glem nå krigen!” eller ”Hvorfor er dere så opptatt av denne forferdelige historien?”

For oss er nettopp de delene av krigen som ble ”glemt” i den offisielle historieskriving etter krigen interessant. Det er et faktum at historien ble skrevet i de sydlige deler av Norge hvor en så synlige resultater av sabotasje og handlinger gjort av den tids helter. Men krigshistorien er så mye mer. Den handler om hvilken innvirkning okkupasjonen hadde på befolkningen i landet. Den handler om hvordan tyske soldater opplevde tiden i Norge. Den handler om russiske krigsfangers lidelser i Finnmark. Men mest av alt handler den om hvordan en periode på fem år preget landsdelen vår. Sporene er der ennå. Mange av dem forsvinner med minnene til de som opplevde dette. Andre spor forsvinner aldri, sporene av det krigshistoriske landskap.

Vi er en ideell forening som arbeider for en åpenhet rundt historiene.

Altfor lenge har altfor mange levd i taushet og skam.

torsdag 2. juni 2011

Referat styremøte 31.mai 2011









Referat fra styremøte i FKLF den 31.mai 2011

Tilstede: Bernt Isaksen, Roger Albrigtsen, Odd-Bjørn Henriksen

Foreningen hadde styremøte i Lakselv, Porsanger den 31.mai 2011, følgende saker ble behandlet:

9/11) Dugnad Lasarettmoen

10/11) Oppsett av infotavler

11/11) FKLFs langsiktige mål

12/11) Kontakt i hver kommune

13/11) Infobrosjyre Porsanger

14/11) Samarbeide med Porsangerfjord Travel

15/11) Innsamling av penger til et minnesmerke i Kolvik, Porsanger

16/11) FKLFs virksomhet i kommunene


Følgende ble besluttet:

Dugnad Lasarettmoen:

Lørdag 18.juni kl. 11.00 – 17.00.

Informasjon kommer ut i media og lokalt i Lakselv med det første.

Primæroppgavene er å rydde skog.

Oppsett av infotavler (Klubben, Billefjord og Hamnbukt):

Avventer evt innvilgelse av søknader om midler.

Stolper,fundament og skiltplater klar til nedsettelse.

Tekst til infotavler er snart utarbeidet.

Det blir også satt opp et minnesmerke ved infotavlen.

Minnesmerket vil bestå av jernbaneskinne(r) og vognhjul.

Historien rundt disse er at de ble brukt av russefangene i arbeidet ved Klubben.

Videre vil infotavlene vise vei til det

russiske gravminnet som ligger ved den tidligere fangeleiren.

FKLFs langsiktig mål:

I samarbeid med Porsanger kommune/forsvarsdepartementet er å arbeide for

et dokumentasjonssenter/museum med lokalisering i Porsanger.

Forskning på ettervirkningene av tvangsevakueringen,

ivaretagelse og samlokalisering av historiske data og gjenstander er noen av målene.

Kontaktpersoner i Finnmarkskommunene:

FKLF kontakter lokale historielag og gir ressurspersoner skribentstatus

på bloggen vår etter nærmere avtale.

Materiale som er ubearbeidet kan eventuelt legges inn av webredaktørene,

men for å minske arbeidsmengden er målet at enkeltpersoner engasjeres.

Lokal infobrosjyre Porsanger:

Roger Albrigtsen utarbeider manus i samarbeid med styremedlemmer, medlemmer/historieinteresserte og lokalhistorikere.

Samarbeid med Porsangerfjord Travel:

Overordnet mål er å tilby guidede turer i Porsangers krigshistoriske landskap.

Prissetting/guiding og turer utarbeides i samarbeid med dem Porsangerfjord Travel.

Kolvik Minnesmerke:

Foreningen oppretter en konto i DnBNOR som vil fungere som innsamlingskonto for minnesmerke(r). Styremedlem Bernt Isaksen er disponent.

FKLFs virksomhet i kommunene:

I 2011 er Porsanger vårt hovedområde for aktivitet,

videre fremover vil samarbeid og utvikling av informasjonsmateriale

for hver enkelt kommune i Finnmark være et overordnet

mål.

Vi ønsker å favne om hele Finnmark.


Lakselv, 31.mai 2011

Roger Albrigtsen Odd-Bjørn Henriksen Bernt Isaksen

Referat styremøte 7.april 2011









Referat fra styremøte i FKLF den 7.april 2011

Tilstede: Roger Albrigtsen, Bernt Isaksen, Odd-Bjørn Henriksen

Sak 1/11 Opprettelse av foreningskonto i DnBNOR

Foreningen må ha en bankkonto hvor kontingenter, støtte og andre inntekter kommer inn. Roger Albrigtsen har vært i kontakt med DnBNOR Lakselv og foreslår følgende vedtak:

”Det opprettes en foreningskonto for Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark i DnBNOR Lakselv. Som disponent settes Roger Albrigtsen.

Foreningskontoen benyttes til drift.”

Vedtak:

Det opprettes en foreningskonto for Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark i DnBNOR Lakselv. Som disponent settes Roger Albrigtsen.

Foreningskontoen benyttes til drift.

Orienteringssaker:

2/11 Tillatelse fra Finnmarkseiendommen

Foreningen har mottatt tillatelse fra Finnmarkseiendommen til å sette opp informasjonstavler og bord i Hamnbukt og på Klubben i Billefjord. Roger Albrigtsen er i kontakt med grunneier i Hamnbukt, grunneieren er svært positiv til tiltaket.

3/11 Bloggoppdateringer

Foreløpig er det Roger Albrigtsen og Bernt Isaksen som oppdaterer og er redaktører for bloggen vår med stadig nye innlegg. Vi er i kontakt med andre skribenter som kan dekke Øst-Finnmark, blant andre Rune Rautio i Kirkenes.

4/11 Medlemsutvikling

Roger Albrigtsen orienterte om at det per 7.april er 22 medlemmer i foreningen, tre nye medlemmer kom til i etterkant av Nrk Brennpunkts dokumentar om Sørøya.

5/11 FKLF i media

Roger Albrigtsen presenterte vårt samarbeid med russiske historikere i Ságat. I tillegg har foreningen fått positivt fokus rundt utnevnelsen av Richard Berg som æresmedlem. Vi registrerer at krigshistorien i Finnmark får et oppsving i forhold til blant annet den kommende filmen ”Brent Jord” og fokuset på perioden rundt tvangsevakueringen.

6/11 Innkjøp av foto og litteratur

Roger Albrigtsen er godt i gang med innkjøp av krigshistoriske fotografier fra Tyskland. I tillegg er litteratursamlingen stadig økende.

7/11 Innkjøp av driftsmateriell

Det kjøpes ikke inn materiell (kontorutstyr og lignende) før søknader om økonomisk støtte er avklart våren 2011.


Lakselv 7.april 2011

Bernt Isaksen Odd-Bjørn Henriksen Roger Albrigtsen


fredag 27. mai 2011

Fotoarkiv

Foreningen arbeider med å bygge opp et fotoarkiv hvor aviser, magasiner og enkeltpersoner kan få tilgang til å benytte våre foto i publikasjoner og andre sammenhenger.

Vi er svært interesserte i fotografier fra Finnmark under krigen.

Ta kontakt med oss om du har noen fotos som vi kan få rettigheter til å benytte oss av.
Vi scanner og lagrer fotoene for ettertiden.

Ring Roger på telefon 95421970

Arkivfoto: Tanking på Banak

onsdag 18. mai 2011

Fjell John, en speider i Fiendeland


.

"Fjell-John", eller John A. Johnsen som han egentlig het, fikk sitt hedersnavn med rette. Han var både før, under og etter krigen en heltids jeger og fisker ved Porsangerfjellene. "Hagla hadde jeg gjemt unna oppe i fjellet. Den tok jeg bare fram når jeg skulle på jakt for å skaffe mat eller skinn. Reveskinn og hare var tyskerne helt ville etter. Det byttet vi mot brød og tobakk". Dette er en historie om Fjell-John, som stammer fra et intervju, gjort av Anstein Mikkelsen og Tor Shculstad i begynnelsen av 1980 tallet. Fjell-John var fra Bevkop i Porsanger.

Oktober 1944 rømte Fjell-John, (og en mann fra Oslo) til fjells for å slippe å bli tvangsevakuert sørover. De tok med seg hesten. Da de ble omringet av en tysk patrulje, måtte de slippe hesten løs og snike seg unna i nattemørket. Fra Stabbursdalen flyttet de sammen med noen reindriftsamer til Sousjavrre.
Fra Soursjavrre startet de nedover mot Karasjok, men på veien fikk de høre om at Bergkompaniet var kommet eller var på tur til Børselv. Dette var i desember 1944. Fjell-John fant da ut at han skulle dra til Børselv for å melde seg. "-Det var klart at jeg måtte til hjemkommunen for å slåss. Derfor dro jeg over fjellet igjen til Børselv. Her traff jeg på Bergkompaniet hvor jeg meldte meg som frivillig. Det var godt å komme seg i uniform og få våpen. Endelig skulle vi få slå igjen".


Speider i Fiendeland
Bergkompaniet hadde store oppgaver. Hele østsiden av Porsangerfjorden var frigitt, mens de tyske styrkene var igjen på vestsiden. Det var lite den norske styrken visste og situasjonen var spent. Her kan nevnes trefningen i Billefjord, som vi har skrevet om tidligere.
En morgen vi sto oppstilt, kom oberst Dahl. Han ba om frivillige som kunne dra over fjorden og finne ut mer om tyske tropper og stillinger. Han ba de frivillige om å gå et skritt fram. Jeg tenkte det måtte være en bra oppgave for meg, for jeg hadde jaktet i fjellene fra jeg var guttunge. Porsangerfjellene kjente jeg som min egen bukselomme, så jeg tok et skritt fram. Jeg var den eneste som meldte meg frivillig.
Han startet alene på sin første oppklaringsferd vestover.
Jeg dro på ski, og jeg dro alene. Ut hele Porsangerfjorden og over til Repparfjorden bar det. Derfra videre til Kvalsund og Alta. Jeg så mange tyske stillinger på turen. I Repparfjorden var jeg da de sprengte brua over elven. Man tyskerne oppdaget meg på høyden og klarte å omringe meg. I kveldsmørket klarte jeg likevel å lure meg ut, men gikk rett på en mitraljøsestilling. Det var nære på at de tok meg, men jeg klarte å slippe unna og gjemme meg i ei ur helt inne ved gaisene (høye fjell, red. anm.).
Tyskerne fulgte etter meg helt dit, men om ettermiddagen neste dag ble det en forykende sønnavindskuling og den berget meg. Jeg kom meg helskinnet til Børselv etter 6 dager. Det farligste på hele turen var nesten da jeg kom tilbake til kompaniet. Da hadde jeg vært så lenge borte at jeg ikke kjente feltropet. Men jeg ropte Fjell-John, og da gikk alt bra.

Men nye oppdrag ventet. Etter å ha vilt seg litt i leiren, dro Fjell-John på nye speideroppdrag.
Fjell-John er til høyre på bildet.
Ofte var været den hardeste og farligste fienden. Jeg husker spesielt en gang jeg var inne på fjellet. Det blåste så hardt at jeg ikke kunne stå. Da la jeg meg ned på skiene og rente ned de siste bakkene til en gamme jeg viste om. Jaktgammen var nesten falt helt sammen og jeg fikk karret meg inn på et vis. Skiene gjemte jeg under snøen, og om morgenen, da jeg våknet, så jeg at tyske tropper hadde gått rett forbi gammen. Jeg grov fram skiene og fortsatte videre til Repparfjord for å finne ut hvor mange soldater det var der. En annen gang ble jeg satt over til Repvåg med båt, for å speide etter tyske tropper. Da fant jeg de norske falne i Sortvik. Jeg fikk da kompaniets båt fra Børselv til å hente dem.
Tyskerne så meg ofte og noen ganger ble jeg forfulgt. Men flaks, kombinert med lokalkjennskap inne på fjellet berget meg gjennom alle oppdrag.

Kamp med tyskerne.
Fjell-John husker godt historien i Sortvik da de norske soldatene falt i bakhold og to soldater ble skutt av tyskerne.

Han var selv med i trefningen i Billefjord sammen med løytnant Fagerheim.
Det var i februar 1945 om jeg ikke husker feil (8. februar, Red. anm.). Vi hadde kommet over fjorden og traff tyskerne i Billefjord. De var 30-40 mann og kraftig bevæpnet. Det kom til skuddveksling hvor Bolstad ble drept. Vi var 12-13 norske, men beit godt fra oss. Vi ropte og gaulet som ville dyr for å få tyskerne til å tro at vi var flere. Mer om denne historien kan leses her.
Minnestein på graven til Kolbjørn Bolstad ved
Oppstryn kirke.

mandag 18. april 2011

De flytende sjøflybaser






Under krigen hadde tyske Luftwaffe syv katapultskip i virksomhet, tre av disse ble bygget for Luftwaffe under krigen, de siste fire ble hentet fra Lufthansa. Disse skipene ble regelmessig benyttet som flytende baser for sjøflyene BV 138, Do 18 og Do 24 i områder som lå et stykke unna faste sjøflyhavner.

Her presenteres et par katapultskip som befant seg i våre farvann under krigen:



Westfalen Skipsverft Joh. C. Tecklenborg, Geestemünde

Sjøsatt 14.11.05

Ferdigstilt 30.12.06

Vekt 5367 BRT, 10700 tons

Dimensjoner 130,54 x 16,08 x 8.52 m

Motorer 1 stk. 4-sylinders firetakts ekspansjons-motor, 1shafts, 4 boilers, 3000 ihp, 12 knops fart

Rekkevidde, nautiske mil ? / ukjent

Bevæpning 2 stk. 20mm AA

Katapult 1 stk. 15-tonns kran, 1 stk. 14-tonns Heinkel katapult.

Mannskap 54

Historikk

Sjøsatt som S/S Westfalen (NDL, Bremen); Solgt til tyske Lufthansa AG i 1933, ombygd til katapult skip av Deschimag (AG Weser), ferdigstilt 3.5.33; Overtatt av Luftwaffe i 1940, stasjonert ved Seefliegerhorst Hörnum/Sylt; 1.5.41 videre til Trondheim; 1942 til Altafjord og i 1943 tilbake til Trondheim; Gikk på en mine 7.9.44 i Skagerrak (nær Stora Pölsan) og sank, 150 døde.

...........................









Friesenland Skipsverft Howaldtswerke, Kiel

Sjøsatt 23.3.37

Ferdigstilt 13.5.37

Vekt 5434 BRT, 11500 tonn

Dimensjoner 140,5 x 15,56 x 8,24 m

Motorer 2 stk. MAN 9 sylinders dieselmotorer, 5800 hk, 16 knop

Rekkevidde i nautiske mil er ukjent, drivstoff: 1620 ton olje

Bevæpning 4 stk. 20mm AA (luftvern)

Katapult 1 stk 20 tonns kran, 1 stk. 18 tonns Heinkel katapult.

Mannskap 49 + 34 flymannskap

Historikk:

Overtatt av Luftwaffe i september 1939, den 5. september samme år stasjoneres Friesenland ved Seefliegerhorst Hörnum/Sylt.

Videre finner vi skipet i april 1940 ved Seefliegerhorst Travemünde.

I september 1940 settes kursen mot Trondheim hvor Friesenland ligger i en kort perioden før det igjen går til Brest og senere til Bordeaux. I september 1941 er Friesenland tilbake i Trondheim. Etter rundt to måneder i Trondheim settes kursen nordover mot Tromsø hvor det blir stasjonert i perioden fra november 1941 til februar 1943 som et støttepunkt for nærværende Küstfliegergruppe.

I juli 1943 settes kursen mot Billefjord hvor Friesenland ligger som støttepunkt til Billefjord See (sjøflyhavna).

Den 19. September 1944 torpederes skipet av en russisk torpedobomber, to omkommer og skipet grunnstøter, trukket av grunnen i oktober 1944 og tauet til Bogen (Bogenbucht/Ofoten), reparert ved flytedokken der og satt inn i aktiv tjeneste november 1944.