mandag 7. november 2011

D/S Argus Hamnbukt 13.august 1943



"Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene..."
Ved kaia i Havnebukt ligger sekstusentonneren "Argus" lastet med ammunisjon. Handelsmann Lillebo har gjester. Hans sønn Sakse er hjemme med sin forlovede.
Det er kveld og gjestene har gått og lagt seg. I stuen sitter fru Lillebo ved vinduet. Handelsmannen selv går fram og tilbake. Elsa sitter i stuen, hun også, for hun skal sove der til natten. Alle rom ellers i huset er opptatt. Tyskerne har rekvirert noen soverom, så Elsas tilkommende svigerinne skal ha hennes soverom.
Fru Lillebo ser ut av vinduet. "Det e da forferdelig travelt tyskeran har fådd der på kaia! Dem spring opp og ned!" og nå hører de en merkelig lyd, det er som skudd av maskingevær. Gjestene kommer springende ned i pysjamas. Er det invasjon? Kommer russerne?
Tyskerne som bor på de rekvirerte rommene kommer springende opp trappen tar på seg hjelm og springer ut igjen. Det er noe alvorlig som hender nede på kaia. Elsa sier: "Æ skal spring opp i tredje etasje og se!" Derfra er det utsikt langt utover fjorden. Med det samme hun kommer til vinduet høres en eksplosjon. Ilden står til værs, det har tatt fyr i Argus!
Like etterpå banker den tyske havnekapteinen på døren: "Sie müssen hier weg! Schnell!!" Han har ringt til Hauptmann Mathias på flyplassen. Der Hauptmann er øverste sjef for området. Men Mathias nektet dem å senke skipet. Han skal selv komme og slukke brannen. Havnekapteinen skynder på familien Lillebo for å få dem avgårde. Det haster! Havnebukt kan gå i lufta hvert øyeblikk...
De hører den første store eksplosjonen. Det er et kraftig smell. Så kommer en eksplosjon til, like kraftig som den første. Elsa ser på klokken, den er ti over tolv. Det hagler rundt dem med biter av Argus. Like før hadde de møtt brannbilen med Hauptmann Mathias. Han må ha gått i luften, han også, nede i Havnebukt. De springer mot skogen. Men nå er det stilt. Det høres ingen eksplosjoner mer. De treffer på russefanger som er blitt sluppet løs av havnekapteinen og jaget av sted. De nærmer seg Havnebukt. Da blir det ropt til dem at de må ikke komme dit. Der er farlig ennå.

Det brenner på kaia, og der er det lagret olje og bensin. "Ja, dæm får nu snu dæm som vil", sier fru Lillebo, hun er trett og går inn i huset.










På gårdsplassen ligger noe som ligner på saueskinn, og det er ganske mye av det. Det er hud med hår på. Men i Havnebukt er det ingen sauer... Det som ligger i slike mengder på gårdsplassen kan ikke være av dyr, det må være rester av mennesker.
I kjøkkeninngangen er vinduet knust. Der ligger halvparten av et anker.
Senere fikk Elsa høre at tre soldater hadde stått der. Ankeret var kommet dumpende midt blant dem, rev av taket på kjøkkenfløyen og slo ihjel soldaten i midten.
Inne er alle dører åpne og alle rutene er blåst ut... Elsa ligger i stuen, vinduene er borte så hun hører alt som foregår ute. Det blir ingen søvn på henne. Hun kommer aldri til å glemme lyden av jernriver som raker opp menneskedeler. Hun hører soldatene snakke lavt sammen: "Her er han, og her er han." ... "Dette må være han!"
Hun kjente mange av dem som ble nevnt, de hadde jo bodd i Havnebukt i lengre tid. Så hører hun at de finner jakken til en hun alltid kranglet med og det jamrer seg inni henne. Hun angret hun hadde vært så sint på ham bestandig.
De finner nedre delen av Hauptmann Mathias. Overdelen er blåst bort. Men almanakken han har i lommen viser at det er han de har funnet. Han fikk en ærefull begravelse på den tyske kirkegården.
Tyskerne raker hele natten og hele neste formiddag. Likene som er noenlunde hele blir stablet opp langs muren til havnekontoret. Senere må muren males med rød mønje for at blodet ikke skal synes. Det er en mur av blod. De hele likene blir lagt i kister og begravd. Men alle likrestene blir raket sammen. Familien Lillebo prøver å la være å se ut av vinduene...
Tyskerne bruker lave ammunisjonskasser til å samle opp hjernemasse og kroppsdeler i. Kassene har en tynn tamp å bæres i. Når en kasse er full, presser de føtter og armer ned med spaden, så de får lokket på. Da knaker det i likrestene...
Alle på havnekontoret blir drept... Alle på brannbilen... Alle vaktene i russeleiren... Alle som hadde med lossing og lasting å gjøre gikk også i lufta.
Dagen etter holdes det en seremoni på kaia. Tyskerne holdt taler og slapp kranser i sjøen. Det var mistanke om sabotasje...
Det ble etterpå sagt at mellom nitti og hundre tyskere ble drept...


Historien er hentet fra Richard Berghs bok Det Susende Fjell III - Hakekorset over Stállocohkka















Friedrich Matthias, kommandant på flyplassen i Lakselv




Eksplosjonen ombord i D/S Argus den 13.08. 1943 har vært myteomspunnet i mange år, antallet omkomne og hva som egentlig hendte er to eksempler på dette.
Det er mitt mål å få tak i de opplysninger en trenger for å tegne et så riktig bilde som mulig av hendelsene den aktuelle natten. Det har lyktes meg å få tak i 25 navn på omkomne så langt...
Mange ble nok gravlagt uten å være identifisert.
Andre ble aldri funnet.
Her er navnene på noen av de omkomne:
BARTODZIE Franz, Unteroffizier
BIET Alfred I., Ingenieur
BRINKMANN Wilhelm, Schifffszimmermann
BÖHM August, Stabsfeldwebel
FAUDE Rudolf, Gefreiter
GÜNNEL Max, Feldwebel
HILD Eberhard, Kanonier
HOFFMANN Heinz, Bootsmannsmaat
HOMBACH Wilhelm, Unteroffizier
HÖFER Rudi, Gefreiter
JANSSEN Heinrich, Bootsmann
KUBENKA Johannes, Unteroffizier
KUHFUSS Rudolf, Unteroffizier
LAHFELD Johannes, Gefreiter
LIMMER Wihelm-Herbert, Brandmeister
MARTIN Johann, Stabsingenieur
MATTHIAS Friedrich, Oberstleutnant
MEITINGER Josef, Obergefreiter
MÖHLMANN Eduard I., Offizier
PRESCHER Werner, Gefreiter
RADTKE Franz, Hauptingenieur
SCHEID Hermann, Leutnant
STADLER Josef, Soldat
TIEFERT Friedrich, Maat
WAGNER Paul, Unteroffizier
Hendelsen i Hamnbukt var opprivende ikke bare for tyskerne, den satte sitt preg på livet til mange av de som kom til som vitner... En av mine kilder hadde lenge mareritt om hendelsen...















Deler av baugen til D/S Argus ligger oppe i fjellsiden i Hamnbukt, ankeret har dykkerklubben tatt opp og satt på en sokkel. Begge er deler av Finnmarks krigshistoriske landskap.



Foto: D/S Argus - Ingar Haukenes, Lakselv Dykkerklubb / Oberstleutnant Matthias: faksimile fra boken Luftnachrichtentruppe in Norwegen, Generalleutnant Kühne / Oversiktsbilde Hamnbukt med Argus baug nede til venstre i bildet / Ankeret fra DS Argus Begge foto: Roger Albrigtsen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar