mandag 27. desember 2010

Fotografier fra Lakselv/Porsanger


Fra tid til annen dukker det opp fotografier tatt under okkupasjonen, som regel dreier det seg om bilder tatt i andre deler av landet, svært sjelden finner en noe fra Finnmark. Men noen ganger er en heldige i søken etter bilder, svært heldig!




Når du arbeider med å tegne et bilde av hverdagen i et okkupert Finnmark er fotografier av avgjørende betydning for prosjektet.

Det å studere bilder og sammenligne med hva en finner i områdene i dag er både spennende og lærerikt.

Ved hjelp av gode kontakter arbeider undertegnede nå med å få tak i fotografier som forteller om hvordan det så ut i Lakselv under krigen. Noen "godbiter" dukker opp, men jeg må ha mer. Mye mer!


Har du noen fotografier du vil dele med meg
kan jeg kontaktes på e-post: roger(at)fklf.no









Fotoene er tatt i henholdsvis Kolvik og i Lakselv.
Gjengitt med tillatelse (c) Rune Rautio

tirsdag 21. desember 2010

"Russerhaugen" 1942 - luftkamp over Kunes


I Finnmarksnaturen ligger gjenstander fremdeles
mer eller mindre skjult i terrenget,
blant annet spor etter dramatiske hendelser.
Her er historien om en av dem...

Bruddstykker hørtes gjennom larmen (…): - Angripes bakfra…. - En brenner… - Angrep fra høyre… - Styrter… Plutselig gikk den store maskinen til regimentskommandøren i stykker; stråler av ild slo inn i flyet og kuttet halen av som med en kniv. Major Krylovs bombefly dreide seg straks med kabinen ned. Flyet begynte å falle, ute av kontroll.

– Utdrag fra boken ”Du har krigskamerater i nord” skrevet av den russiske militærhistorikeren Vasili I. Minakov.

En fottur ut i det krigshistoriske landskapet

Jeg er på tur oppover i terrenget i nærheten av elven Vuonaljåkka, ikke langt fra Kunes i Lebesby kommune. Foran meg ligger den siste kneika, er endelig fremme ved målet; Russerhaugen. Jeg har vært i området tidligere i forbindelse med en jakttur, men visste lite om dramatikken som utspant seg en sommerdag i 1942.

Navnet fikk denne høyden/platået etter at et av tre russiske fly i angrep mot Banak ble skutt ned av tyske jagerfly. Noen av de dramatiske historiene rundt nedskytingen fortalte at de fire om bord forsøkte å hoppe ut, men flyet hadde for lav høyde… De ble hengende i trærne. Andre historier forteller om at de norske veiarbeiderne i området kom til og konstaterte at det hang deler av menneskekropper i trærne og at hele området var avsvidd etter et voldsomt havari. Mannskapet besto av Aleksej Vasilevich Krylov, Grigorij Juljevich Vering, Mikhail Ivanovich Vakhnin og Boris Sergeevich Makeev. Flyet ble skutt ned av den tyske piloten Helmut Kischnick.




En levende beskrivelse av det som utspant seg er hentet fra

Richard Bergs bok ”Mørketid 1944”:

”Det er den 2.juli 1942. Mikkel Tornvik er alene hjemme. Kona hans, Inga, er på besøk hos slektninger i Karasjok. Det er lys natt. Han ligger og sover.

Da høres et forferdelig rammel av fly. Det durer av fly over Kunes! Mikkel farer opp av senga og ut for å se. Over Stuorraskài´di velter svart røyk. Et russisk bombefly er på vei østover.

Bak det kommer ett til, og det bakerste flyet brenner. Og der styrter det!

Det går som et kors på hodet mot jorden. Det lyser en eksplosjon, og røyk velter opp.

To tyske jagere kommer. De forsvinner bak Stuorraskài´di på jakt etter det russiske flyet som holder på å slippe unna. ”Ja,” tenker Mikkel som står på tunet: ”No e det ikke mer å se.” Han går inn igjen. Da høres flyrammel på nytt. Russeren har vel vært og bombet flyplassen på Banak i Porsanger. Nå er han på flukt med tyske jagere etter seg. Han setter utover Laksefjord. Han flyr på skrå nedover til han bare er noen meter over vannflaten, og den høyden holder han utover fjorden.

I nord står nattsola lavt på himmelen. Skuddene fra jagerflyene blinker som sølvtråder i solskinnet. Senere får Mikkel høre at russeren har reddet seg. Flyet var kommet like over Batteriet på Brattholmen, men så raskt at tyskerne ikke rakk å skyte. Jagerne hadde forfulgt det til Bondøya. Men der snudde de og lot russeren fortsette alene. Da forandret russeren kurs igjen, fløy innover Ifjord og fortsatte mot øst over fjellet.

Men to russiske fly var skutt ned. Det som Mikkel hadde sett styrte, falt på Stuorraskài´di, det andre i nærheten av Vuonaljåkka. Ved Vuonaljåkka lå en brakke for veiarbeidere. De holdt på med vedlikeholdsarbeid ikke langt fra stedet hvor flyet styrtet. Sivilbefolkningen fikk forbud mot å gå dit flyene falt ned. Men veiarbeiderne gikk dit likevel. Det var et stort bombefly som var falt ned. Og rundt i terrenget lå sunnrevne lik.

Mikkel var også der oppe. Han fant en avrevet venstrehand halvannet hundre meter ifra flyet. Likene manglet hode. Folk lette og lette, men hodene fant de ikke. Fire lik lå ved flyet, femtemann – han som hadde hode – lå et stykke unna. Han hadde klart å få ut fallskjermen. Men høyden må ha vært for lav, fallskjermen hadde ikke foldet seg ordentlig ut.

Russeren med fallskjerm var godt kledd, antagelig var han kapteinen på flyet. Han hadde ikke støvler på bena, han hadde vel sparket dem av seg for å bli lettere. Den ene støvelen ble funnet. Det var en flott skinnstøvel, folk mente at den måtte være av ulveskinn. Og han hadde skinnbukser på seg, og skinntrøye og skinnjakke. Under armen holdt han fast på en veske, men ingen torde gå og ta den ifra han. Den ble liggende der til tyskerne fant ham. De andre flyverne lå forbrente og hodeløse ved flyet…”.

Stuorraskài´di

”Kosisjenko holdt sin maskin inntil Zubkovs maskin. [De] fortsatte kampen til tross for at styrken ikke var i deres favør. Flyet til Zubkov ble skadet. [Kosisjenko] forsøkte å dekke Zubkov. Skytterne forsvarte seg mot de angripende Messerschmittene, men Zubkovs skjebne ble til slutt beseglet av en skuddsalve. Bombeflyet mistet høyde, traff fjellet og eksploderte..."

Flyet hadde følgende besetningsmedlemmer:

Kaptein Pavel Dimitrijevitsj Zubkov

Kaptein Gavril Dimitrievitsj Joshkin (navigatør)

Sersjant Fjodor Aleksandrovitsj Mikailsjenko (telegrafist/skytter)

og Sersjant Ivan Ivanovitsj Maltsjev (skytter)



Major Aleksej Vasilevitsj Krylov var sjef for Den Særskilte Sjøflygruppens (OMAG) 35. mine- og torpedoflyregiment ( 35.MTAP) og ankom Nord-Russland i juni 1942.

Før dette var han sjef for Stillehavsflåtens 4. flyregiment ( 4.AP).

Krylov falt i luftkampen over Kunes 2. juli 1942. Flyet hans styrtet nær Vuonaljohka.






Hva skjedde med de omkomne?

Tyskerne samlet sammen restene av den døde besetningen fra flyet ved Vuonaljohka og fraktet dem bort. Besetningen fra flyet på Stuorraskái’di ble begravet på stedet av en gruppe norske veiarbeidere, som var på arbeid i nærheten. Etter krigen ble de gravd opp og flyttet til den sovjetiske krigskirkegården på Tjøtta.

Fotos:

Portrett av Major Aleksej Vasilevitsj Krylov: utlånt av Rune Rautio

Illustrasjonsfoto Messerschmitt Bf 109

Illustrasjonsfoto Ilyushin DB-3 / IL 4

Alle vrakfoto: Leif Y. Wallenius

lørdag 18. desember 2010

Om FKLF



Denne bloggen er opprettet i forbindelse med Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmarks arbeide.
Ansvarlig for siden er
Bernt Isaksen og Roger Albrigtsen.


Krigshistorisk landskap er en ideell forening som jobber med å dokumentere, bevare og formidle Finnmarks krigshistorie. Arbeidet ble påbegynt i oktober 2010.
FKLF (Landscapes of war) is a non-profit association.

Vi har kontakt med en rekke ressurspersoner og institusjoner som bidrar med spesifikke fagkunnskaper omkring emnene vi presenterer.

I bloggen vil det bli opprettet innlegg om temaer, hvor interesserte kan legge inn aktuell informasjon og/eller komme med spørsmål.

Vi kan kontaktes via e-post til Roger her, eller Bernt her.

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmarks vedtekter


§ 1 Foreningens navn

Foreningens navn er: Krigshistorisk Landskap Finnmark og ble stiftet den 1.oktober 2010.

§ 2 Formål

Krigshistorisk landskap er en ideell forening som jobber med å dokumentere, formidle og bevare Finnmarks krigshistorie.

§ 3 Juridisk person

Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.

§ 4 Medlemmer

Alle som ønsker et større fokus på krigshistorien i Finnmark kan bli medlemmer i foreningen.

§ 5 Stemmerett og valgbarhet

Alle medlemmer har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i foreningen.

§ 6 Kontingent

Kontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis.

Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og kan av styret strykes som medlem av foreningen. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt.

§ 7 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Tillitsvalgte kan motta rimelig honorar for sitt arbeid samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste. Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter skal fremgå av budsjett og regnskap.

§ 8 Årsmøte

Årsmøtet, som holdes hvert år i april måned, er foreningens høyeste myndighet. (NB: Kan endres om det ikke passer med april, men skal senest avholdes innen utgangen av mai)

Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel, direkte til medlemmene og/eller ved kunngjøring i pressen. Forslag som skal behandles på årsmøtet skal være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.

Alle medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være til stede.

Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Ingen har mer enn én stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt.

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om vedtektsendring som ikke er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med godkjenning av sakslisten.

§ 9 Ledelse av årsmøtet

Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av Krigshistorisk Landskap Finnmark.

§ 10 Stemmegivning på årsmøtet

Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmesedlene inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de oppgitte stemmene, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt ha mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidatene, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 11 Årsmøtets oppgaver

Årsmøtet skal:

1. Behandle Krigshistorisk Landskap Finnmarks årsmelding

2. Behandle Krigshistorisk Landskaps regnskap i revidert stand

3. Behandle innkomne forslag

4. Fastsette kontingent

5. Vedta Krigshistorisk Landskaps budsjett

6. Velge:

a) Leder og nestleder

b) PR-ansvarlig og styremedlem(mer)

c) Revisor og dennes stedfortreder (NB: FKLF har ikke revisjonsplikt)

§ 12 Ekstraordinære årsmøter

Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det, eller minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det.

Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel.

Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

§ 13 Styret

Foreningen ledes av et styre på tre medlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene.

Valg av styremedlemmer gjøres på årsmøtet etter forslag på kandidater innkommet til det sittende styre. Valgkomiteen settes inn i arbeidet med å kontakte foreslåtte styremedlemmer. Valgkomiteen skal bestå av minst to personer som velges blant medlemmer på første medlemsmøte.

Styremedlemmenes funksjonstid:

Leder: 2 år

Styremedlemmer: 1 år

Styret består av tre medlemmer hvor en er daglig leder og de to andre har funksjon som styremedlemmer.

Styret skal:

1. Iverksette årsmøtets bestemmelser.

2. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse.

3. Administrere og føre nødvendig kontroll med Krigshistorisk Landskap Finnmarks økonomi i henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.

4. Representere Krigshistorisk Landskap Finnmark utad.

Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt.

§ 14 Grupper /avdelinger

Krigshistorisk Landskap Finnmark kan organiseres med avdelinger og/eller grupper. Disse kan ledes av oppnevnte tillitspersoner eller av valgte styrer. Krigshistorisk Landskap Finnmarks årsmøte bestemmer opprettelsen av avdelinger/grupper, og hvordan disse skal organiseres og ledes.

For avdelingers/gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele Krigshistorisk Landskap Finnmark, og avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere Krigshistorisk Landskap Finnmark utad uten styrets godkjennelse.

§ 15 Vedtektsendring

Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene.

§ 16 Oppløsning

Oppløsning av Krigshistorisk Landskap Finnmark kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere.

Sammenslutning med andre foreninger anses ikke som oppløsning av Krigshistorisk Landskap Finnmark.

Vedtak om sammenslutning og nødvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring, jfr. § 15.

Lakselv, 1.oktober 2010

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark
Org.nr. 996 232 735


lørdag 11. desember 2010

Prosjekt: Russefangene i Finnmark



FKLF inviterer til et prosjektsamarbeid med institusjoner, historikere og professorer i Norge og Russland. Vi ønsker å avdekke så mye som mulig av historien til sovjetiske
tvangsarbeidere/krigsfanger som ble sendt til Finnmark.




Prioriterte mål med foreningens arbeid de neste årene:

1) Koordinere og samle inn dokumentasjon om fangene i Finnmark

2) Merke aktuelle steder med informasjonstavler

3) Utarbeide undervisningsmateriell til grunn- og videregående
skoler i Finnmark og bidra til at skoleklasser får levende historietimer

4) Bidra til at minnene lever videre

Les mer om fangene her:


Flere internett- og litteraturtips kommer...

Foto: fra FKLFs fotoarkiv

Tyske krigskirkegårder


En krigskirkegård er en gravlund hvor personer som har falt i krig er gravlagt. Det kan enten være en separat gravlund, eller et eget område på en større gravlund. De fleste som blir gravlagt på krigskirkegårder var soldater, men en finner også motstandsfolk og sivile ofre på enkelte krigskirkegårder.




Krigskirkegårdene i Norge administreres av Krigsgravtjenesten, opprettet i 1961 som etterfølger til Forsvarets krigsgrav- og ettersøkingskontor. Totalt er 11 573 tyske graver registrert i Norge.

Foreningen har nå tilgjengelig navnelister over falne som hviler på de fem tyske krigskirkegårdene:

Solheim, Narvik, Havstein, Botn og Alfaset

Tyske soldater som var falt i Nord-Norge, ble flyttet til to krigskirkegårder, Botn og Narvik, i perioden 1956-1960.

Kontakt Roger for søk i navnelister.


For info om den norske krigsgravtjenesten klikk her:
For info om den tyske krigsgravtjenesten klikk her:
Andre steder du kan hente mer kunnskap:













torsdag 9. desember 2010

En tysk desertør forteller

Lakselv, november 1942

- Jeg våkner i et telt, nederste del av teltet er dekket med snø. Hodet mitt verker. Jeg er i fangenskap, det kommer en vaktpost inn i teltet, drar meg opp og sleper meg til leirkommandanten. Mannen ser ut som om han har lyst til å kaste seg mot meg i sinne.











Skriv under!!, roper kommandanten

Papirstykket, som skyves over bordet mot meg, er vanskelig å lese.
Smertene i kroppen og i hodet får bokstavene til å danse foran øynene mine.
Jeg må lene meg mot bordet, der leser jeg følgende:

Jeg bekrefter med dette at jeg, den 10.november 1942, forsøkte å flykte fra fangeleiren i Lakselv med mål om å komme meg til den russiske grense hvor jeg skulle overlevere detaljerte opplysninger vedrørende tyske befestninger og tjenestesteder.


- Dette skriver jeg ikke under på! , roper jeg til kommandanten. I samme øyeblikk går det opp for meg at jeg med de ordene har underskrevet min egen dødsdom...
.............

Historien om desertøren finner du i den kommende boken.




mandag 6. desember 2010

Kilder - avisene




Som kilde er avisene av svært høy verdi. Utgavene som kom like etter frigjøringen tegner et sterkt bilde av hvordan tvangsevakuering og brenning preget mennesker i nord utover nyåret 1945.






Klippene som presenteres her er fra Lofotposten 22.mai 1945.



Har du noen gamle aviser eller utklipp er vi interessert i å komme i kontakt med deg. Kontakt undertegnede ved å sende en e-post til Roger
Foreningen bygger opp et arkiv med relevant informasjon omkring denne opprivende delen av Finnmarks historie.















Trefning i Billefjord 1945

Angrepet i grålysningen
"De bestemte seg da for å angripe tyskerne i grålysningen neste dag. Den 8. februar kl. 9 var de i stilling, etter en forutgående rekognosering. Avtalen var at patruljens brengun skulle åpne ild 30 minutter seinere. Men etter 15 minutter, kl. 9.15, åpnet tyskerne ild. De hadde da vært i alarmberedskap og hadde lagt seg til med en dobbeltpost nær de norske angripernes stilling. Tyskernes ild ble straks besvart med brengunild mot de tyske soldatene som veltet ut av brakken. En av tyskerne ble da drept. Imidlertid hadde tyskerne en overlegen ildkraft og etter en halvtimes skuddveksling begynte den norske styrken å gå opp for ammunisjon."
Kart fra trefning mellom Bergkompaniet og Tyske
styrker i Indre Billefjord i 1945.

Harald Sandvik beskriver situasjonen slik:
Mens de andre trakk seg tilbake til gammen tok korporal Mugås dekning og besvarte ilden med sitt stengun inntil han ikke hadde mer ammunisjon igjen. For å unngå å bli tatt til fange trakk han seg tilbake. Han krøp så opp i lien 150 meter ovenfor brakken, som nå var tatt i besittelse av tyskerne. Det var mørkt, så han kunne bare skimte fienden som satte ut vakter. Styrken ble anslått til 15-20 mann. Han holdt seg i ro, og observerte i flere timer før han igjen trakk seg tilbake.

Mer om hendelsen kan leses her.

onsdag 24. november 2010

Kronprins Olav besøker Finnmark









"Banak, Porsanger 20.juli

Kronprins Olav med følge kom som kort nevnt til Hamnebukta nær Banak like før kl.18 i går ettermiddag, etter en vidunderlig tur. Kronprinsen ble mottatt på kaien av Oberst Dahl."

I slutten av juli 1945 refererer Aftenposten fra Kronprins Olavs besøk i Finnmark.
Med artikkelen fulgte det ingen fotografier.
Undertegnede har fått tak i fotografier fra besøket.

Bildene publiseres ikke digitalt, de vil trykkes eksklusivt i den kommende boken.












tirsdag 9. november 2010

RiddoDuottarMuseat - en støttespiller

RiddoDuottarMuseat har sine lokaliteter i Vest-Finnmark, i Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Porsáŋgu/Porsanger og Jáhkovuotna/Kokelv. Geografisk er dette et stort område som inneholder uendelig med historie, historier, fortellinger, opplevelser, hendelser, erfaringer og oppfattelser både om det som omhandler det samiske, kvenske og norske i regionen. For RDMs museer er også historien i og om våre områder, samt historien til gjenstander og fysiske kulturminner viktig og et bærende element i formidlingen til kommende generasjoner og allmenheten generelt. Denne typen formidling er avhengig av kunnskap og informasjon fra omgivelsene, det være seg enkeltpersoner, foreninger og organisasjoner. En viktig aktør på feltet er Krigshistorisk landskap, som en ideell organisasjon som jobber med å dokumentere, formidle og bevare Finnmarks krigshistorie.

- Káren Elle Gaup, museumsleder for RiddoDuottarMuseat

lørdag 6. november 2010

Avisen Ságat 10.september 2010

"Historien må tas vare på

Under andre verdenskrig ble Porsanger kommunes innbyggertall om lag tidoblet. Årsaken lå i at okkupantene anla flere store leire, samt et betydelig antall krigsfanger som ble utnyttet til tvangsarbeid.

Perioden må sies å være et svart kapittel i kommunens historie. Lidelsen for befolkningen var til tider stor, og mange liv gikk tapt av forskjellige krigsrelaterte årsaker.

Etter som årene går mister vi muligheten til muntlig gjenfortelling av okkupasjonshistorien, fordi de som opplevde krigen går bort. Heldigvis har noen tatt ansvar, og fått nedtegnet noe av denne viktige delen av vår nære forhistorie. Men en systematisk dokumentasjon i offentlig regi mangler.

Forfatteren Roger Albrigtsen er opptatt av dette. Onsdag tok han Ságat med på en rundreise gjennom deler av det krigshistoriske Porsanger. Vi er sikre på at mange av våre lesere, kanskje særlig de yngre, fikk opplysninger om lokale forhold man ikke hadde fra før.

Det er meget bra at lokale ildsjeler engasjerer seg i å dokumentere krigshistorien i Porsanger og andre steder i Sápmi. Rundturen med Albrigtsen viste oss at kommunen har svært mange historier å fortelle, både via ruiner, kirkegårder og andre funn. I tillegg kommer historier som de som opplevde krigen og tvangsevakueringen selv kan fortelle.
For å ta vare på historien må det offentlige, ved staten, ta grep nå. Det må være mulig å få til et dokumentasjonssenter, der hovedfokuset må være okkupasjonsårene og virkningen disse hadde på et sjøsamisk/kvænsk samfunn både en gang og i ettertid.
I seg selv er det vesentlig å ta vare på denne delen av historien. Det er viktig å vise den frem, særlig til kommende generasjoner av egne innbyggere.

I tillegg kan en godt dokumentert krigshistorie være interessant for besøkende, og dermed kan et dokumentasjonssenter generere inntekter som reduserer behovet for offentlig støtte til drifta."

http://www.sagat.no/index.php?id=54&article=26293

søndag 31. oktober 2010


"Etter å ha sett viktigheten med å formidle historie til den oppvoksende slekt, og spesielt den nordnorske, er det av utstrakt viktighet å være i nært samarbeid med enkeltpersoner og organisasjoner i landsdelen for å få dette til. Erfaringer gjort med Krigshistorisk landskap i Ofoten og Sør-Troms regionen håper vi kan bli brukt til å skape noe lignende i Finnmark"
- Ulf Eirik Torgersen, Daglig leder ved Narviksenteret


Arbeidet med Krigshistorisk Landskap er et flerårig prosjekt hvor mange impliserte parter vil komme til underveis.

Vi har allerede gleden av å ha med oss Narviksenteret -Nordnorsk stiftelse for historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging.

Besøk et kulturminne

Evakueringshula i Lille Lerresfjord

Da tyskerne ga ordre om tvangsevakuering av innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, var det hele 25.000 som rømte unna og søkte tilflukt i huler, telt og gammer for kortere eller lengre tid.

Evakueringshulen i Løkengdalen i Lille Lerresfjord ble bygd i løpet av noen få dager da ordren om tvangsevakuering ble kunngjort. Inntil en stor stein ble det satt opp en provisorisk vegg av bjørketrær og torv. Rommet ble gjort større ved at bunnen under helleren ble gravd ut. Det ble laget køyesenger, og man tok med seg vedovn, ulltepper, kopper og kar og andre ting man trengte, fra hjemplassen.

I alt 10 personer bodde i den lille hulen fra november 1944 til vinteren/våren (mai) 1945.

Turen inn til hulen tar omkring 1 time på godt synlig sti i ulendt terreng. Det finnes to stier som man kan gå. Begge er merket med skilt i Lerresfjord. Solid fottøy anbefales.
Lille Lerresfjord ligger i Alta kommune ca 90 km NV for Alta tettsted.

Hulen er restaurert med tilskudd fra Finnmark fylkeskommune.

fredag 29. oktober 2010

Tvangsevakueringen

Arvid Petterson om følgene av tvangsevakueringen, les mer her.



Lokalhistoriewiki.no skriver dette:
Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms var et sentralt ledd i den tyske tilbaketrekningen i Nord-Norge i oktober 1944. På grunn av russisk framrykking gav Hitler i begynnelsen av måneden ordre om å trekke alle tyske styrker i Nord-Finland og Finnmark tilbake til en linje ved Lyngen i Nord-Troms. I forbindelse med dette ble det bestemt av befolkningen skulle tvangsevakueres, og at «den brente jords taktikk» skulle anvendes.


Øverstkommanderende i området var generaloberst Lothar Rendulic, som kort tid før hadde fått kommandoen over 20. Gebirgsarmee. Den første ordren fra Hitler gikk ut på at han skulle trekke tilbake styrkene. Dette ble satt i gang omtrent samtidig som sovjetiske styrker angrep langs hele Murmanskfronten den 7. oktober.

I Finland ble den brente jords taktikk straks tatt i bruk. For Norges del var dette ikke militært påkrevd, og man trengte betydelige ressurser for å gjennomføre ordren. Men den 28. oktober kom førerordren om at alle innbyggere øst for Lyngen-linjen skulle flyttes med tvang, og at alle hus skulle brennes. Det går fram av ordren at Josef Terboven hadde presset den fram. Ordren lød:

På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommisars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.


Ledende offiserer rapporterte til Rendulic at de hadde mer presserende oppgaver enn å jage sivilbefolkningen og oppsøke ethvert hus for å brenne det. I Nord-Finland hadde den brente jords taktikk en effekt, men en fullstendig ødeleggelse i Finnmark var fra et militært ståsted ikke nødvendig. Enkelte områdekommandanter lot derfor noen få familier være igjen i sine hus og med sine matlagre. Dette medførte en betydelig risiko for dem, da man ikke kunne forvente å komme levende fra å ignorere en førerordre dersom man ble tatt. 40 000 til 45 000


Fra offisielt norsk hold kom en oppfordring til ikke å samarbeide. Den 30. november talte kronprins Olav til befolkningen over radio, og sa «Adlyd ikke fiendens evakueringsordre. Stikk dere bort når tvangsevakueringa er forestående. Gjem dere på sikre steder.» Så mange som 20 000 til 25 000 klarte å stikke seg vekk. De fleste hus var ødelagt, så de fikk en kummerlig tilværelse i huler og på vidda. Noen overlevde ved å snekre seg små krypinn av planker fra nedbrente bygninger for å dekke over jordhuler. Noen få klarte å bygge seg godt kamulflerte hytter som gikk i ett med terrenget. Men alle måtte holde ut kulde og mangel på alle fornødenheter. Barn og eldre døde som følge av mangel på medisin. De som overvintret i Finnmark og Nord-Troms ble kjent som «huleboere».

Omfanget av ødeleggelsene var enormt.
Blant det som gikk tapt var:


  • 12 000 bolighus
  • 4700 fjøs og uthus
  • 230 bygninger for industri og håndverk
  • 420 forretninger
  • 306 fiskebruk
  • 53 hoteller og gjestgiveri
  • 106 skoler
  • 60 bygninger for offentlig administrasjon
  • 21 sykehus og sykestuer
  • 140 forsamlingshus
  • 27 kirker
  • veier, 350 broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner, 118 el.verk og ca. 180 fyrlykter.
  • Til sammenlikning ble det i resten av landet ødelagt omtrent 4000 bolighus i tiden 1940-45. Av disse var 380 boliger i Bodø, og 156 totalskadde og 940 delvis skadde boliger i Narvik.

40% av de evakuerte reiste hjem allerede sommeren 1945, og i løpet av 1946 var 90% tilbake. Gjenreisningen kom i gang over hele landet, men ingen andre steder var det så store utfordringer som i Finnmark og Nord-Troms. Prosessen ble styrt fra Finnmarkskontoret i Harstad. Folk var svært arbeidsvillige, og det var en del ublide møter mellom finnmarkinger som ville ha tak over hodet og byråkratiet som bremset opp ting, men stort sett ble gjenreisningen preget av sterk dugnadsånd og innsatslyst. Firmaer kom også til for å gjenetablere næringslivet så det gikk å få et levebrød. Blant de første firmaene, som gjorde en stor innsats under gjenreisningen, var Vestlandske Petroleumscompagnie, senere kjent som Norsk Esso. De sørget for drivstoff som var helt nødvendig for at arbeidet skulle kunne gå sin gang, og for at fiskeflåten skulle kunne komme i gang igjen. Fra 1947 begynte en enorm vekst i fisket utenfor Finnmark, hele 20–30% vekst hvert år lang inn i 1950-årene.

Gjenreisningsprosessen er dokumentert og vises fram på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
Klikk her for å se film om Finnmark i 1946. Her er bl.a. følgende steder filmet: Alta, Hasvik, Repparfjord, Honningsvåg, Kolvik, Lakselv, Karasjok. 


søndag 17. oktober 2010

Lasarettmoen

Under vann siden 1944...

Krigshistorisk Landskap lokaliserte og hentet opp
et 200 liters bensinfat ved Lasarettmoen

Lasarettmoen

"Lasarettmoen ligger 2 km ovenfor Skoganvarre imot Karasjok. Lasarettmoen ligger på vestsiden av elva forbundet med via en en hengebro til en parkeringsplass ved E6. Her kan du se ruinene etter et av de største feltsykehusene Wehrmacht hadde i Finnmark. Anlegget var ikke fullført da tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark høsten 1944. De satte da fyr på, og sprengte anlegget. Området ligger urørt slik det ble forlatt og ruinene etter brakkene, rester av senger, ovner, rør og bygningsdeler er fremdeles synlig. Her ble mange soldater fra Østfronten behandlet, men også sivilbefolkningen fikk behandling. Det var også enkelte russiske krigsfanger her. Det var opptil 70 000 soldater på det meste i Porsanger på slutten av andre verdenskrig. Informasjonsskilt er plassert ved parkeringsplass ved E6."

Kilde: Wikipedia


Følger du stien fra parkeringsplassen kommer du inn i et område som fra krigens dager har ligget nesten urørt. Da anlegget ble forlatt i 1944 var det til sammen fire større brakker samt en rekke andre mindre bygninger her. Videre var det et 60 meter langt tilfluktsrom som var forbundet med brakkene gjennom underjordiske ganger.

I dag er Lasarettmoen tilrettelagt for besøkende og deler av veianlegget inne på området er tilgjengelig til fots. Fra en ca. 600 m lang, todelt sti vil du se jordvollene der brakkene har stått og innenfor disse ses rester av senger, et bad, ovner, rør og bygningsrester. Vær oppmerksom på at det er forbundet med fare å gå utenfor stiene. Rundt omkring på området ligger gjenstander som kan være til skade. Små barn og hunder må holdes under oppsikt. Det er ikke tillatt å fjerne noe fra anlegget.

Kilde: Porsanger Kommune

Karasjok



Karasjok har en historie som er dramatisk i likhet med så mange andre steder her i Finnmark.

I Karasjok står den gamle kirken ennå og det var det eneste bygget som sto igjen etter brenningen av kirkestedet.
Bilder av den gamle hengebruen etter krigen kan sees her.





22 politisoldater omkom 1. mai 1945 i en tragisk mineulykke i Karasjok.
NRK innslaget starter 08:26 ut i sendingen.

Mer om mineulykka finner du på Finnmark under Hakekorset.





Begge foto: Roger Albrigtsen